top of page
Søk

Demokratisk deltakelse blant unge voksne i Fredrikstad

Hva sier tallene?

Bakgrunn

Demokratiet vårt bygger på at folk deltar. Likevel viser både nasjonale og lokale tall at det ikke er alle stemmer som blir hørt like ofte. I Fredrikstad, slik som i resten av Norge, er det særlig unge voksne som i minst grad bruker stemmeretten sin og deltar i demokratiske prosesser (Statistisk sentralbyrå [SSB], 2024; Valgdirektoratet, 2023). Nettopp derfor har vi valgt unge voksne som hovedmålgruppe i vårt prosjekt om å styrke demokratisk deltakelse i Fredrikstad kommune.


Unge voksne deltar minst - også i Fredrikstad

Offentlig valgstatistikk viser at valgdeltakelsen i Fredrikstad over tid har ligget noe under landsgjennomsnittet, særlig ved lokalvalg. Ved kommunevalget i 2023 stemte rundt 58,6 % av de stemmeberettigede i kommunen, flere prosentpoeng lavere enn snittet nasjonalt (SSB, 2024; Valgdirektoratet, 2023).


Når man bryter tallene ned etter alder, blir forskjellene tydeligere. Unge voksne i alderen 20-24 år har den laveste valgdeltakelsen av alle aldersgrupper. Ved kommunevalget i 2019 stemte under halvparten av denne gruppen, sammenlignet med nærmere 80 % blant eldre velgere (SSB, 2024). Dette mønsteret går igjen både lokalt og nasjonalt.


Med andre ord: Demokratiet fungerer dårligst akkurat der det burde fungert best, blant dem som skal leve lengst med konsekvensene av politiske beslutninger.


Livsfase, tilhørighet og høye terskler

Lav deltakelse blant unge voksne handler ikke om manglende engasjement. Tvert imot viser forskning og samfunnsutviklingen at unge er opptatt av klima, rettferdighet, psykisk helse og inkludering (Tankesmien Agenda, 2022). Utfordringen ligger heller i livsfase og struktur.


Mange unge voksne er i etableringsfasen: de flytter hjemmefra, studerer i andre byer, bytter jobb og har svakere tilknytning til lokalsamfunnet. Dette gjør lokalpolitikk mindre synlig og mindre relevant i hverdagen. Samtidig krever det mer planlegging å stemme, for eksempel gjennom forhåndsstemming, noe som bidrar til at flere faller fra (SSB, 2024).


Forskning peker også på at unge i mindre grad opplever at stemmen deres har betydning, og at politiske prosesser ofte fremstår som fjerne, lite tilgjengelige og dominert av voksne stemmer (IMDi, 2025).


Når lav deltakelse blir et demokratisk problem

Et demokrati der bestemte grupper systematisk deltar mindre, får et representativt underskudd. Tall fra SSB viser at både unge og personer med innvandrerbakgrunn er betydelig underrepresentert ved valg, mens eldre og mer ressurssterke grupper dominerer valgdeltakelsen (SSB, 2024; IMDi, 2025).


Dette har konsekvenser. Når unge stemmer sjeldnere, risikerer deres perspektiver å få mindre politisk gjennomslag. Over tid kan dette svekke både tilliten til demokratiske institusjoner og opplevelsen av politisk relevans. Som forskningen viser: De som deltar minst, er ofte de som har mest å vinne på politisk representasjon (Tankesmien Agenda, 2022).


Lokale erfaringer viser at endring er mulig

Det positive er at lav deltakelse ikke er et permanent trekk. Fredrikstad kommune har selv vist at målrettede tiltak kan ha effekt. Gjennom ordningen med demokratiguider som er unge voksne som møtte folk der de var og ga praktisk, partinøytral informasjon, økte valgdeltakelsen med mellom 7 og 10 prosentpoeng i enkelte bydeler (Fredrikstad kommune, 2020).


Felles for tiltak som fungerer, er at de:

  • senker terskelen for deltakelse

  • oppleves som relevante i unges liv

  • bygger trygghet, mestring og eierskap til demokratiske prosesser

Dette støttes også av nyere forskning og evalueringer av både lokale og nasjonale tiltak (IMDi, 2025).


Derfor starter vi med unge voksne

I vårt prosjekt har vi valgt å starte der gapet er størst og potensialet størst. Unge voksne er ikke en «problematisk» gruppe, men en nøkkelgruppe for framtidens lokaldemokrati. Dersom man lykkes med å skape gode, inkluderende og relevante møteplasser tidlig i voksenlivet, kan det legge grunnlaget for varig demokratisk deltakelse.


Å styrke unges demokratiske mestringstro, opplevelse av relevans og mulighet til å bli hørt er ikke bare et tiltak for én gruppe, det er en investering i et mer representativt og robust demokrati i Fredrikstad.


Som forskningen og erfaringene viser: Skal vi styrke demokratiet, må vi tenke lokalt og starte med dem som i dag står lengst unna (Tankesmien Agenda, 2022; IMDi, 2025).


Litteraturliste

  • Fredrikstad kommune. (2020). Flere gikk til urnene: Erfaringer fra arbeidet med demokratiguider i Fredrikstad.

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2025). Tiltak for økt valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn (NORCErapport).

  • Statistisk sentralbyrå. (2024). Valgdeltakelse etter alder, kjønn og innvandringsbakgrunn.

  • Tankesmien Agenda. (2022). Hvem stemmer – og hvem blir hjemme? Sosiale forskjeller i demokratisk deltakelse.

  • Valgdirektoratet. (2023). Valgresultater og valgdeltakelse: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023.

 
 
 

Kommentarer

bottom of page